I 2011 erfarer Naomi Klein for første gang å bli forvekslet med en kvinne med samme fornavn som henne selv - men med fullstendig andre synspunkter. Forvekslingen, som skjer stadig oftere og først virker for tåpelig til å ta på alvor, blir snart besettende: I det påfølgende tiåret beveger «Den andre Naomi» -- feministforfatteren Naomi Wolf - seg mer og mer mot ytterkantene i det amerikanske politiske landskapet. Hun blir toneangivende for et ytre høyre som vokser seg stadig sterkere, godt hjulpet av fremveksten av sosiale medier og - helt avgjørende - covid19-pandemien. For å bedre kunne forstå dobbeltgjengerens politiske ferd, følger Naomi Klein etter - inn i en virkelighetsforvrengt speilverden, full av farlig informasjonsspredning, myndighetsskepsis, konspirasjonsteoretikere og vaksinekritiske mammabloggere. "Dobbeltgjenger. En reise inn i speilverdenen" er en slags guidebok for vår skremmende samtid. Med stort alvor og en kledelig snev av humor og selvironi, skriver Naomi Klein for alle som har gått seg bort i internettets kaninhull og som lurer på hvorfor politikken har blitt så dødsens forskrudd. Finnes det en vei ut av denne kollektive svimmelheten? Hva er det i det ekstreme landskapet som lokker og drar? Og hvordan skal vi finne tilbake til kampen for det som virkelig betyr noe?

En reise inn i speilverdenen

Dobbeltgjenger

USA og Europa er i endring. De demokratiske institusjonene er under press, totalitære tanker er igjen blitt dagligdagse. I løpet av forrige århundre kollapset flere europeiske demokratier takket være fascisme, nazisme og kommunisme. Historien gjentar seg ikke, men vi kan ta lærdom av den, mener Timothy Snyder. Vi er ikke bedre eller smartere enn dem som levde før oss, men vi kan lære av feilene de begikk. «Om tyranni» er en håndbok om hva hver enkelt av oss kan gjøre for å beskytte demokratiet. Nora Krug, skaperen av Heimat, står bak illustrasjonene. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om tyranni

Hva sier du til en som er frustrert og fortvilet over tilværelsen, når du så gjerne vil at vedkommende skal ha det bra? Hvordan snakker du med en som, til tross for alle dine positive tilbakemeldinger, intenst misliker seg selv? Eller med en som står midt i et samlivsbrudd, og må starte helt på nytt, mot sin vilje? Hva sier du til en som har mistet barnet sitt, når det river på innsiden din å se sorgen deres? Det korte svaret er: Prøv å vise forståelse for hvordan de har det, og anerkjenn opplevelsen deres. Vis empati. Sa jeg noe feil? er en lettlest, engasjerende og klok bok som handler om hvordan vi møter hverandre i samtaler - enten samtalene dreier seg om hverdagsfrustrasjoner, konflikter, det å stå fast i noe, manglende motivasjon, psykiske helseproblemer eller å skulle støtte noen gjennom noe utfordrende. På en inspirerende og tydelig måte formidler psykolog og forfatter Aksel Inge Sinding grunnleggende empatiske prinsipper, og gir leseren effektive verktøy og innsikter som kan benyttes av alle. Forfatteren bruker historier fra eget og andres liv, samt eksempler fra hverdagssituasjoner og terapirommet. Sa jeg noe feil? er en bok de aller fleste kan ha nytte av, enten man er partner eller pårørende, leder, lærer, rådgiver eller arbeider i helsevesenet. Eller rett og slett bare ønsker å bli en bedre samtalepartner.

Hvorfor samtaler skjærer seg, og hvordan vi kan bli bedre til å snakke sammen

Sa jeg noe feil?

Har nordmenns hyttedrøm blitt naturens mareritt? Leseren blir med forfatter Marit Beate Kasin til fjells og observerer hvordan hyttebygging, alpinanlegg og veier fortrenger villreinen fra dens områder. Det er snart ikke noe villmark eller naturskog igjen i Norge. Selv om man har lovfestet skogens unike artsmangfold, hugges de verneverdige trærne ned, og antallet rovdyr holdes på et kritisk lavt nivå. Vårt overforbruk av naturressurser har ført oss inn i klimakrisen, som vi nå forsøker å løse ved å bygge vindkraftanlegg. Slik raserer vi uberørte områder. Naturparadokset er en vandring i interessemotsetninger og truet natur. Forfatteren avdekker gapet mellom intensjoner og praksis. Er det mulig å restaurere tapt natur? Kasins rørende møte med fjellrevvalpene viser at den tidligere utrydningstruete arten nå er tilbake i norsk fauna. «Naturparadokset er en modig og viktig bok. Forfatteren er virkelig til stede i naturen hun skriver om, og gjør problemene desto mer konkrete. En grundig bok om natur på retrett.» Dag O. Hessen

Om naturen vi mister og hvordan vi kan få den tilbake

Naturparadokset

Den franske filosofen og filologen Barbara Cassin (f. 1947) har i en årrekke arbeidet med filosofiske problemstillinger knyttet til språkmangfold, oversettelse og «det uoversettbare». Hun kan betraktes som en arvtaker etter Jacques Derrida, og hun har særlig gjort seg bemerket med sine betrakt­ninger rundt filosofiske og politiske aspekter ved det å oversette mellom språk. I dette essayet undersøker Cassin spørsmål om hjem, røtter, flukt og eksil. Essayet varter opp med en analyse av nostalgiens vesen ut fra tre eksem­ plariske figurer: de mytiske skikkelsene Odyssevs og Æneas samt den tysk­jødiske tenkeren Hannah Arendt, som forfattet sine viktigste verker i USA etter å ha blitt drevet i eksil av nazistene - skrekk­ eksempelet på at nostalgi kan oppflamme militante politiske bevegelser. Med originale lesninger puster Cassin nytt liv i Homers og Vergils epos. Odyssevs' stadig forpurrede hjemreise fra trojanerkrigen til Ithaka fører ifølge Cassin til en endret forestilling om hjem, der helten så å si mister evnen til å høre hjemme på ett sted. Æneas' tilsynelatende motsatte historie starter med at helten må forlate den krigsødelagte hjembyen Troja. Men eksilet hans blir veien til en ny grunnleggelse, nemlig av det fremtidige verdenssentrumet Rom, ledsaget av heltens erkjennelse av at hans nye hjem er et nytt språk: latin.

Når er vi egentlig hjemme? : Odyssevs, Æneas, Arendt

Nostalgi

Atle Grønn og Hans Olav Lahlum gjør nedslag hos 16 de verdensmestrene som har dominert sjakken mellom 1886 og Magnus Karlsen. Forfatterne har vært nysgjerrige på hvilke personligheter og typer som skjuler seg bak sjakkseierne, og hvilke historier mesterne har på lur. Boken er tredelt, og tar for seg sjakksportens fremvekst fra 1886-1946, sjakk under den kalde krigen før 1990, og den moderne æraen som vi for øyeblikket befinner oss i. Historiske hendelser på verdensscenen flettes sammen med sjakkidrettens historie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Historien om verdensmesterne

Sjakkgeniene

Hvor ville vi vært i dag dersom våre forfedre ikke hadde funnet ut hvordan man bevarer is eller regulerer tiden, eller hva om forbrenningsmotoren aldri hadde blitt oppfunnet? Takket være menneskenes oppfinnsomhet og utholdenhet, har dødelige sykdommer blitt utryddet, nye steder i vår galakse har blitt oppdaget ... og telefonene har blitt smartere for hver dag som går. Utforsk noen av historiens største oppdagelser og oppfinnelser i denne boken og se hvordan de har endret og fortsetter å endre vår verden. Fakta for mellomtrinnet.

En verden av oppdagelser

Kan man se om en bok er skrevet av en kvinne eller mann? 18 000 norske romaner er gransket, og svaret finner du i dette fyrverkeriet av av en forskningsrapport, direkte inne fra samtidslitteraturen. Helene Uri har i samarbeid med Nasjonalbibliotekets Lars G. Johnsen brukt nye, digitale metoder på på tusenvis av norske romaner, og avslørt skjulte mønstre. Mønstre som sladrer om verdier og vaner - og som påvirker vår opplevelse av litteraturen og forståelse av verden. Hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men forsvinnende få mannslår? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Hvilken forfatter banner mest? Hvem kan sies å være den norske Hemingway, med flest barske, korthugde setninger? Og hva betyr egentlig den mystiske tittelen? Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

Rapport om kvinner, menn og litteratur

Jeg naken drakk

Tvedt viser blant annet hvordan et politisk lederskap som tidligere satset alt på å promotere Norge som fredsnasjon, har avvist å trekke noen lærdom av ødeleggelsen av Libya. Han går også kritisk gjennom en del av debatten rundt sin bok Det internasjonale gjennombruddet, som ble en av de mest diskuterte fagbøkene i Norge de siste tiårene. Og hvilke tenkemåter var det som gjorde det mulig for det helsepolitiske lederskapet å innføre de mest inngripende tiltakene noensinne i kampen for å «slå ned» er virus som ikke kunne slås ned? Boken diskuterer også hvordan Europas viktigste vannkraftland kunne få skyhøye strømpriser og ble vannlandet som heller ville gå over bekken etter vind. Og ikke minst trekker den frem hvordan store og til dels mytiske fortellinger om verdenshistorien har påvirket vårt syn på både samtiden og framtiden. Underveis bruker Tvedt sitt uavhengige, kritiske blikk til å avdekke tenkemåter og verdensbilder som har skapt noen av de mest sentrale paradoksene i moderne norsk historie. Flere av funnene er både oppsiktsvekkende og absurde, men boken er likevel balansert. Målet er ikke fordømmelse, men forståelse. Samlet gir Tvedt leseren et innblikk i samtidens dominerende perspektiver og blindsoner. Norske tenkemåter. Tekster 2016-2024 er derfor uomgjengelig for alle som vil forstå tiden vi lever i.

Tekster 2016-2024

Norske tenkemåter

General Carl Gustav Fleischer var Nord-Norges feirede krigshelt etter Narvik-felttoget. Hvordan kan det ha seg at han ble tilsidesatt etter at han fulgte regjeringen i eksil til Storbritannia? Ble han utsatt for et komplott iscenesatt av politiske og militære rivaler, ble han urettmessig forbigått til den nye stillingen som forsvarssjef, for så å bli forvist til Canada? Er dette årsaken til at han – dypt krenket og fornedret – tok livet sitt? Boka presenterer alternative forklaringer og en ny historie om Fleischer og rollen hans under felttoget og i eksil. Brevvekslingen med ektefellen gir ny innsikt i generalens siste måneder og det dypt personlige oppgjøret hans med seg selv. Dette til tross har den tragiske skjebnen hans blitt utnyttet politisk.

Neste
Bok

Analytisk

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Analytisk